Kompresjonsbehandling er fremdeles den foretrukne behandlingen for venøse leggsår. For blandet såretiologi spiller mild kompresjon en viktig rolle i behandlingen, og øker både venøs retur og arteriell perfusjon. Imidlertid tyder data på at verktøyene som kreves for å vurdere pasienter før anvendelse av kompresjon, slik som beregninger av ankel-arm-indeks (AAI), ofte forsinkes eller ikke utføres hos mange pasienter med sår på underekstremiteter.1,2 Det er uklart om dette er relatert til ferdigheter, tilgjengelighet av utstyr, tilgjengelig tid eller pasientpreferanse.2
I Storbritannia fokuserer utkastet til anbefalinger for underekstremiteter fra National Wound Care Strategy Programme Group (2019) på å forbedre bruk av kompresjonsbehandling og å foreslå nye anbefalinger for sår på underekstremitetene for å unngå forsinket behandling3. Innledende diskusjoner antyder at gruppen foretrekker tidlig anvendelse av førstelinjes, mild gradert kompresjon (inntil 20 mmHg) før fullstendig utredning av en pasient med sår på underekstremitetene, gitt at «rødt flagg»-tilstander er utelukket (f.eks. alvorlig perifer arteriell sykdom, mistenkt ny eller akutt dyp venetrombose (DVT), hudkreft eller en akutt infeksjon).
Det er antydet at mild kompresjon kanskje bare er egnet for færre enn 10 % av kasusene, og kan brukes feil, spesielt når fullstendig kompresjon er klinisk indikert.4 Anbefalingen kan også skifte fokus bort fra målet om å få de fleste pasientene med venøs ulcerasjon til å bruke moderat til høy kompresjon så tidlig som mulig.5 Dette gir mulighet til å se på prinsippene for kompresjonsbehandling igjen, og avklare forståelsen av faktorer som påvirker kompresjonsnivået under bandasjen samt hvordan effektiv kompresjon kan påføres på en sikker måte.
Dette posisjonsdokumentet ønsker å utfordre tradisjonen med kategorisering av kompresjonstrykknivå, og vil legge frem en bedre forståelse for hvordan trygg og effektiv kompresjon for leggsår kan velges og påføres, spesielt hos pasienter med blandet arteriell sykdom. Målet er å bevege seg mot en mer helhetlig og individuell pasientsentrert metode.
Den første artikkelen gir en kort oversikt over kompresjonshistorikken, terminologien som brukes for å beskrive kompresjonsbehandling og utfordringene rundt hvor mye trykk som påføres i praksis i dag. Dette inkluderer en oppfordring om bedre forståelse av hva de ulike kompresjonssystemene tilbyr, skissering av utfordringene ved å bruke vilkårlige trykkverdier under bandasjen samt AAI og en forståelse for faktorene som påvirker trykkpåføring.
Den andre artikkelen introduserer begrepet – «lettere» kompresjon – som en trygg måte å introdusere kompresjon tidlig i forløpet. Lettere kompresjon beskriver kompresjon som er lavere enn 40 mmHg, og dermed omfatter kategoriene mild (< 20 mmHg) og moderat (20–40 mmHg) kompresjon. Lettere kompresjon er indisert i flere kliniske situasjoner, slik som i tidlige stadier av venøs sykdom, når et venøst sår er leget og forebygging av residiv er nødvendig, ved multifaktorielle sykdommer og i vedlikeholdsfasen ved lymfødem.
Den siste artikkelen fokuserer på praktisk bruk av lettere kompresjon (< 40 mmHg), med nyttige tips og triks samt kasusstudier for å illustrere beste praksis ved bruk av «lettere» kompresjon.
